Jeg så Vålerenga for et par uker siden. Hjertet banker ikke ekstra sterkt for noen lag her i Norge egentlig. Men det er moro å se Enga. Da tenker jeg ikke på ballspillet, for det er det ofte så som så med.
Men stemningen. Du og du. Alltid like imponert. Det samme gjelder om du tar turen innom Stadion i Bergen og et par andre steder. For ikke å snakke om Anfield eller Filbert Street.
Det synges sanger alle kan. Det er unisone brøl. Det er et solid fellesskap. Men hvorfor skjer dette kun på klubbarenaene? Har du sett Hareides menn i utfoldelse er det ikke mange felles sanger å høre. Oljeberget prøver så godt de kan med å lage liv på landskamper i fotball, men det er vel ikke helt det store.
Hva skal til for å få et fellesskap og en stor fanskare på en nasjonal idrettsarena? Hvem skal ta ansvaret? Er det arrangørene som må starte opp en fanklubb? Må de forskjellige forbundene gjøre noe? Eller burde kanskje et firma starte opp en fanklubb som et PR-prosjekt? Norske firma bruker store summer på sponsing av idretten, men får de nok ut av det?
Kanskje Norge ikke er stort nok for masse fanklubber. Kanskje vi skulle hatt en som reiste rundt til Kollen, Ullevål, Vikersund, Kvitfjell, Vikingskipet og sandvolley i Sandnes.
Noen må gjøre noe. Jeg er så utrolig lei av “seier’n er vår”.
